Bra møte idag med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, blant annet om statseide selskapers tilknytning til skatteparadis.

Rødt lys skriver vi om hvordan statlige selskaper får massiv og tverrpolitisk kritikk for sine investeringer via skatteparadiser selv om de følger retningslinjene politikerne har gitt dem. Det er ingen god måte å utøve eierskap på, og i dag har næringsministeren fått høre mer om hva som må gjøres når det snart skal vedtas en ny eierskapsmelding. 

Staten er en stor eier i Norge, og har eierandeler i 75 selskaper. Regjeringen har varslet at de skal legge fram en ny eierskapsmelding i løpet av 2019, der de skal foreslå nye grep i eierskapspolitikken. Dette er en god mulighet til å gjøre noe med statlige selskapers tilknytning til skatteparadis.

I Grunnloven står det at statens eierskap skal utøves på den måten som er mest nyttig for samfunnet. For kommersielle selskaper hvor staten er helt eller delvis eier er selvfølgelig høyest mulig lønnsomhet et sentralt mål. Mange budsjettfloker har blitt løst på Stortinget i sene nattetimer ved å hente ut noen millioner ekstra utbytte fra statlige selskaper. Men det er paradoksalt at en av grunnene til at flere statseide selskaper kan levere gode resultater til den norske stat, er at det har organisert seg bort fra å betale skatt til den samme norske staten. Det skriver vi mer om i Rødt lys.

Eierskapsmeldingens forventning er at «selskaper med internasjonal virksomhet (…) søker å unngå å benytte skatteparadiser som ikke følger standardene til Global Forum om transparens og effektiv informasjonsutveksling i skattesaker og som ikke vil inngå skatteopplysningsavtaler med Norge». Det høres jo vel og bra ut. Problemet er bare det, at det i dag bare er en eneste jurisdiksjon i verden som ikke oppfyller disse kriteriene – Trinidad og Tobago. Og selv om norske politikere rett som det er har vært opprørt over norske statlige selskapers tette bånd til jurisdiksjoner som Guernsey, Jersey, Cayman Island og Bermuda, så ligger det ikke i de vedtatte føringene fra Stortinget at det er ugreit. Det bør endres.

Skal vi sørge for at statseide selskaper ikke investerer i de verste skatteparadisene, må de få utvetydig beskjed om det. Derfor bør Norge utvikle en svarteliste som gir de statseide selskapene en ryddig beskjed om hvilke jurisdiksjoner de skal holde seg unna. Land som opererer med ulike skatteregler for innenlandske og utenlandske selskaper og tillater strukturer som tiltrekker seg profitt uten at det foregår noen som helst økonomisk aktivitet der, bør stå på listen.

Svartelisting er ingen endelig løsning, og kriteriene vil aldri bli så gode at de fanger opp all aktivitet som har til hensikt å tilpasse seg ut av å betale skatt. Derfor må heller ikke selskapene fritas fra ansvaret for skattepraksisen sin så lenge de forholder seg til en vedtatt liste. Det vil også være viktig at selskapene vurderes etter hvor mye skatt de betaler inn i statskassen, ikke bare størrelsen på utbyttene de leverer. Men en svarteliste vil være en god start for å sørge for at norske statlige milliarder ikke havner i de mest notoriske skatteparadisene i verden.

Det er oppløftende at næringsministeren er interessert i å diskutere eierskapspolitikkens rolle. Nå trengs det praktisk oppfølging.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s