I Rødt lys har vi valgt å fokusere på tiltak vi kan innføre i Norge for å sikre det norske selskapsskattegrunnlaget bedre. Det er et bevisst valg. De internasjonale prosessene går sakte, og det er høyst uklart hva som kommer til å bli utfallet av dem. I mellomtiden bør vi sørge for å gjøre de flernasjonale selskapenes skatteplanlegging mindre lukrativ. Det er mulig.

Samtidig er det en kjensgjerning et enkelte grunnleggende problemer løser vi ikke alene. Vi kan skattlegge kostnadstransaksjoner ut av Norge og sørge for at det blir mindre lønnsomt å flytte overskudd ut av landet. Det finnes flere måter å gjøre det på. Men skal vi klare å holde på et system hvor vi skattlegger overskuddet i bedriftene som tjener penger her, holder det ikke bare med en god modell. Vi må også ha rett til å skattlegge selskapene.

Drakampen om hvem som skal ha beskatningsrett har foregått mellom land nær sagt til alle tider. Dette er i stor grad regulert gjennom skatteavtaler som baserer seg på OECDs prinsipp om at et selskap må ha fysisk tilstedeværelse i et land for at det skal ha plikt til å skatte av overskuddet sitt til dette landet. Et flernasjonalt selskap må dermed ha etablert et kontor eller et utsalgssted e.l. i Norge for at norske skattemyndigheter skal kunne banke på døra og kreve inn skatt. Har de ikke fysisk tilstedeværelse, er det landet selskapet er hjemmehørende i som har retten til å skattlegge.

Dette funket fint i gamledager da det aller meste som foregikk av øknomisk aktivitet krevde en eller annen fysisk tilstedeværelse. Det fungerer ikke i det hele tatt når digitale giganter kan tjene enorme summer i et land basert på en server som i prinsippet kan stå hvor som helst på kloden. Derfor har det i lang tid foregått en prosess i OECD som har til hensikt å oppdatere regelverket for fysisk tilstedeværelse og sørge for at det blir mulig å kreve inn skatt fra både Facebook og Google basert på at de har stor tilstedeværelse i en økonomi. Målet er enighet i løpet av 2020.

Landskapet er ikke enkelt. På mange måter er det en global dragkamp som foregår mellom Europa på den ene siden som er lei av slunkne statskasser og enorme selskaper som knapt bidrar med en krone over skatteseddelen, og USA på den andre som ikke er interessert i at deres tech.-giganter skal skattlegges hardere uten at det får betydning for europeiske merkevaregiganter i bil- og moteindustri som lever godt i det amerikanske markedet. Det er heller ikke gitt at en eksportnasjon som Norge vil komme veldig godt ut av en modell hvor det er omsetning i markedslandet og ikke verdiskapingen i produsentlandet som tillegges vekt i vurderingen av beskatningsrett.

I forrige uke kom OECD-sekretariatet med et forslag til løsning. Den korte oppsummeringen er at det ikke holder mål. Forslaget innebærer riktignok at land der et selskap har kunder eller brukere får en beskatningsrett på deler av restoverskuddet, uavhengig av om selskapet er fysisk til stede. Det skal skje etter en forhåndsdefinert formel, altå ikke etter armlengdeprinsippet. Hvordan det skal skilles mellom vanlig overskudd og restoverskudd er ikke helt enkelt å forstå, og vil helt sikkert gi grunnlag for mange timeverk hos forretningsadvokatene og konsulentselskapene. Det meste av overskuddet skal uansett fortsatt fordeles etter armlengdeprinsippet. De nye reglene skal gjelde “consumer facing-business”, også et begrep med et foreløpig ganske uavklart innhold. OECD kaller selv de ventede effektene for “beskjedne”. Tax Justice Network estimerer at bare 5 % av overskuddet som i dag flyttes til skatteparadis vil bli omfordelt under OECDs foreslåtte regelendringer. Et mer radikalt grep trengs.

Den gode nyheten er at forslaget bare er et forslag. Det må igjennom en politisk prosess hvor alle 134 land som sitter i OECDs «Inclusive Framwork» må bli enige før noe kan leveres til G20. Her må Norge heve stemmen sammen med andre europeiske land som er opptatt av å finne en løsning som står i samsvar med problemet. Finansminister Siv Jensen skryter stadig av at Norge er en aktiv bidragsyter i OECD. Dette er sjansen til å bevise det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s