Skatteetaten bruker i dag mye ressurser på å avgjøre riktig skatt for et stort selskap. For å kontrollere opplysninger gitt av skattyter har vi regler om plikt for tredjeparter til å bidra med informasjon. Eksempelvis rapporterer arbeidsgivere om lønn til ansatte og banken rapporterer om penger vi har på konto. Imidlertid har skatterådgivere – som bistår selskaper og personer med ulike skatteråd – ikke plikt om å gi opplysninger om bistanden de gir sine klienter. Lovligheten av et skattearrangement kan være vanskelig og ressurskrevende å avgjøre. Dette kompliseres ytterligere av at grunnlagsdokumenter som kunne bidratt oppklarende i dag beskyttes av advokaters taushetsplikt.

Etter at underhuset i det britiske parlamentet hadde innkalt de største selskapene innen skatterådgivning til høring, konkluderte den avsluttende rapporten (rapport 44 (2012-2013) med at «De fire selskapene har utviklet interne retningslinjer som angir hvor grensen mellom skatteplanlegging og aggressiv skatteunngåelse går, men disse retningslinjene hindrer dem ikke i å selge arrangementer med så lite som 50 prosent sjanse for å passere dersom de blir utfordret i retten.» Tilsvarende tall for Norge er ikke kjent, men også her bærer skatterådgiverne lav risiko ved å anbefale arrangementer i randsonen av lovverket.

«LO mener vi er fanget i en ond sirkel når det gjelder kontrollen med særlig flernasjonale selskapers skattearrangementer.»

Et av Arbeiderpartiets gjennomslag i bedriftsskatteforliket på Stortinget i 2016 var vedtaket om at det skulle «opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelse av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt.»

Dette utvalget kom i sommer med sine vurderinger, som nå har vært ute på høring. I dag har LO sendt sitt høringssvar, der det argumenteres for en langt strengere regulering enn det som er tilfellet under gjeldende regelverk:

«LO mener vi er fanget i en ond sirkel når det gjelder kontrollen med særlig flernasjonale selskapers skattearrangementer. Skatteetatens informasjonstilgang svekkes av for omfattende taushetsplikter og for lite omfattende opplysningsplikter. Dette vanskeliggjør kontrollarbeidet, noe som bidrar til at kontrollprosenten blir lav. Lav kontrollprosent, kombinert med svake straffereaksjoner, bidrar til at selskaper og skatterådgivere risikerer lite ved å utforske randsonen av hva regelverket tillater. Dette gir uønskede insentiver – og forsterkes ytterligere av at gevinsten ved slike skattearrangementer samtidig kan være svært høy. Det er derfor behov for en bedre regulering og enklere informasjonstilgang.»

I vedtaket understrekes det at det er «vesentlig at den sterke taushetsplikten ikke skal kunne påberopes i skatterådgivningsfasen» og at «manglende oppfyllelse av opplysningsplikten bør sanksjoneres hardere».

Det å unnta skatte- og transaksjonsrådgivning fra advokaters taushetsplikt og å utvide opplysningsplikten er to av forslagene i vår bok Rødt Lys. Dagens vedtak i LO er et viktig skritt i retning av å få gjennomslag for disse forslagene.

Hele høringsuttalelsen ligger her.