Det er langt fra alle selskaper i Norge som flytter overskudd til lavskattland for å betale mindre skatt. Nasjonale aktører som ikke er en del av et flernasjonalt selskap, har for eksempel ikke denne muligheten. Det kan bety at mindre selskaper utkonkurreres, fordi rammevilkårene er så ulike.

Metodene som brukes i selskapers skatteplanlegging kan være ekstremt kompliserte, men kjernen i det som foregår er likevel enkel å forstå. Kostnader og gjeld plasseres i høyskatteland, inntektene sendes til lavskatteland – gjerne etter flere ledd med selskapsstrukturering. Gjennom å utnytte at et konsern består av ulike selskaper som opererer i flere land, oppnås skattefordeler som ikke er tilgjengelige for selskaper som bare har virksomhet i Norge.

Grovt sett kan teknikkene som benyttes deles i tre. Manipulering av priser når det handles internt i et konsern er den mest omfattende og vanskeligste å regulere. Selskap som opererer i land med normalt skattenivå kjøper varer og tjenester fra beslektede selskap i lavskattland, og flytter dermed ut hele eller deler av overskuddet sitt før det kommer til beskatning. Ofte er det snakk om varer eller tjenester som ikke omsettes i et åpent marked, og som det derfor ikke finnes en etablert markedspris på. En annen måte å flytte overskudd på, er ved bruk av konserninterne lån. Ved å låne penger fra et beslektet selskap i et lavskattland, kan et selskap både flytte overskudd ut ved betjeningen av lånet, og samtidig få gjeldsfradrag på skatteregningen i det landet det er etablert. Den tredje metoden dreier seg om å plassere eierskapet til varemerket, patenter, logoer eller algoritmer – det som kalles immaterielle eiendeler – i et lavskattland. Deretter må relaterte selskaper i andre land betale for å benytte seg av disse gjennom såkalte royaltybetalinger.

Ingen av disse metodene er ulovlige, gitt at de skjer på riktig måte til riktig pris. Selskaper har rett til å trekke reelle kostnader fra sitt skattbare overskudd enten det dreier seg om å betjene lån eller å betale for varer og tjenester de benytter seg av. Fellestrekket er imidlertid at det er vanskelig å fastslå hva den riktige prisen er, og at selskapene kan spare enorme summer på å unngå skatt dersom de klarer å sette prisene kunstig høyt.

Prosessen med å bevise at flytting av overskudd er kunstig og skattemotivert kan være svært tids- og ressurskrevende for skattemyndighetene. Forutsetningen for at de kan gripe inn i slike saker, er at selskapene er beslektet med hverandre – at de utgjør et interessefellesskap som totalt sett tjener på at overskudd flyttes på en kunstig måte. Med en stadig mer digitalisert økonomi, kompliserte selskapsstrukturer og mangel på samsvar mellom hvem som formelt eier selskaper og hvem som kontrollerer dem, blir skattemyndighetenes jobb stadig vanskeligere.